søndag 11. juli 2010

10 Norske oppfinningar utanom ostehøvelen og bindersen

Når me skal dra fram døme på god norsk oppfinnarkunst, vil nok særs mange nemna bindersen. Nordmannen Johan Vaaler (1866-1910) tok patent på ei slik papirklemme første gong i Tyskland i 1899, men han er nok blitt gitt æra for denne oppfinninga på feil grunnlag. Vaaler sin binders var ei mindre funksjonell utgåve av allereie eksisterande bindersar, og patentet kom aldri i produksjon. Den binderstypen me kjenner i dag vart produsert for første gong i 1890-åra av The Gem Manufacturing Company i England, men det har visstnok ikkje lukkast å spora opp patentet til dette produktet.
Her i Noreg starta Mustad å produsera bindersar av Gem-typen kring 1930, samstundes som det norske patentstyret feilaktig heldt fram Johan Vaaler som oppfinnaren av bindersen. Dette ryktet vart etter kvart så vellukka at påstanden snart vart godteken av dei fleste norske oppslagsverka. Til og med i USA vart denne myten akseptert og spreidd, med god hjelp av at bindersen vart nytta som eit norsk nasjonalsymbol under den andre verdenskrigen.
Så innarbeidd er oppfatninga av at bindersen er ei norsk oppfinning, at då Posten i 1999 gav ut eit frimerke med bilete av ein binders som det første i ein serie om norske oppfinningar, var det eit eksemplar av den britiske Gem-bindersen som var reprodusert. Det same gjeld den 7 meter høge bindersen som er reist utanfor Handelshøyskolen BI i Sandvika.
Men heldigvis kan ingen ta frå oss det andre symbolet for norsk skaparevne og design, ostehøvelen. Han vart patentert av Thor Bjørklund frå Lillehammer i 1925 og vart nokså raskt ein suksess etter at han vert sett i produksjon i 1927. Sidan dette var ein reiskap som var konstruert med tanke på å kutta tynnere skivar av osten, vart dette snart assosiert med norsk måtehald. Dette gjorde at ostehøvelen fekk stor symbolverdi som norsk oppfinning, men han vil nok oppfattast som mer banebrytande her til lands enn i dei delene av verda der ein føretrekkjer å skjera tjukt av osten. Såleis vil nok fleire av dei følgjande oppfinningane vera mindre påakta her i landet, sjølv om innverknaden deira internasjonalt er langt større enn ostehøvelen.


1. Granatharpunen

Kva: Dette var ein kvalfangerreiskap der det var blitt plassert ein granat inne i spissen på ein harpun. Granaten eksploderte først når han trefte kvalen, samstundes som mothakane på harpunen heldt dyret fast slik at det ikke sokk.

Når: 1870

Kven: Sven Foyn (1809-94) var den første som tok granatharpunen i bruk, og med stort hell. Den årlege fangsten hans gjekk fra kanskje ein kval i sesongen til opp mot 100, og han vart snart en rik mann. I tillegg kommersialiserte han granatharpunen og derfor er namnet hans knytta til oppfinninga som han trass alt ikkje kan ta æra for. Det var nemleg ishavsskipper Erik Eriksen frå Lyngør som tenkte ut og designa granatharpunen, utan å få korkje heider eller forteneste av dette. I depresjon reiste Eriksen frå kone og 9 barn og emigrerte til U.S.A. der han døydde under ein snøstorm i Dakota. I tillegg var det sokneprest Esmark i Ramnes som utvikla tennsatsen for granatane slik at dei eksploderte når dei slo inn i kvalen.

Følgjer: Oppfinninga revolusjonerte kvalfangsten på slutten av 1800-tallet. I tillegg til å betra resultatet av den tradisjonelle kvalfangsten, kunne ein no også jakta på kvalartar som både var for raske og for kraftige til at ein tidligare hadde våga å gje seg i kast med dei, slik som finnkval og blåkval.

2. Kunstig kalksalpeter

Kva: Kunstig kalksalpeter (kalsiumnitrat) med handelsnamnet Norgessalpeter vart framstilt ved Norsk Hydro for å brukast til gjødsel.

Når: 1904

Kven: Kristian Bernhard Birkeland (1867-1917) og Sam. Eyde (1866-1940) utvikla ein metode for å vinna ut nitrogen frå luft ved hjelp av ein "salpeterkanon" som nytta seg av effektane frå ein lysboge i eit kraftig magnetfelt.

Følgjer: Kalksalpeter og andre typar kunstgjødsel var ein føresetnad for den sterke voksteren i planteproduksjonen på 1900-tallet. I tillegg gjorde kunstig framstilt gjødsel det mogleg å dyrka opp næringsfattig jord.

3. Søderberg-elektroden

Kva: Ein sjølvbrennande grafikkelektrode til bruk i smelteverk.

Når: 1919

Kven: Ingeniør Carl Wilhem Søderberg (1876 -1955)

Følgjer: Elektroden gjorde det mogleg å halda ein smelteovn i kontinuerleg drift. I tillegg var han driftssikker og økonomisk. Han vart teken i bruk første gong ved Fiskå Verft i Kristiansand i 1919 og vart sidan nytta over heile verda.

4. Den moderne skibindinga

Kva: Ei skibinding med stive "øyrer" av jern festa til skia, med seinare forbetringar.

Når: 1894, 1916 og 1927

Kven: Fritz Reichwein Huitfeldt (1851-1938) frå Oslo konstruerte den første moderne skibindinga, patentert 1894. Seinere forbetringar vart gjort av skiløparen Lauritz Bergendal (1916) og Bror With (Rottefella-bindinga, 1927).

Følgjer: Huitfeldt si binding med jernøyrer frå 1894, i tillegg til dei seinare forbedringane hans frå 1897 med samanhengande kantar av jern på begge sider danna utgangspunktet for alle skibindingar sidan. Oppfinninga må ta mykje av æra for at skisporten fekk den utbreiinga han etter kvart fekk. Tåbindinga til Bror With (Rottefella) skal vera den mest produserte skibindinga i verda.

5. Gassturbinen

Kva: Motor som vert driven ved at luft blir komprimert i eit sett med skovlar (kompressor) og deretter brent ved høg temperatur i eit brennkammer. Når blandinga av luft og forbrenningsgassar utvider seg kraftig grunna varmen i brennkammeret, blir denne energien ført gjennom eit nytt sett med skovlar.

Når: 1884

Kven: Ægedius Elling (1861-1949)

Følgjer: Ein gassturbin er i prinsippet det same som ein jetmotor. Då Elling greidde å få bygd den første gassturbinen i 1903, var ikkje dei materiala ein rådde over på den tida varmebestandige nok til at den fulle effekten til ein slik konstruksjon kunne takast ut. Det vart Sir Frank Whittle som seinare konstruerte dei jetmotorane som kunne nyttast i flyindustrien, sidan engelskmennene klarte å utvikla ei titanlegering som tålte dei høge temperaturane som motorane kravde. Whittle gav Elling æra for oppfinninga, sidan det var hans prinsipp jetmotoren bygde på. I tillegg var det norsk titanmalm frå Sokndal i Rogaland som vart nytta i dei første jetmotorane.

6. Sprayboksen

Kva: Boks som inneheld ei væske som vert spreidd ut i forstøva tilstand ved hjelp av ein trykknapp. Væsken vert halden under trykk i boksen ved hjelp av kondensert gass.

Når: 1927

Kven: Erik Rotheim (1898-1938)

Følgjer: Som alle veit er denne oppfinninga blitt ein verdsartikkel. Men Rotheim fekk ikkje sjølv gleda av patenten sin, sidan boksen ikkje kunne produserast før i starten på 50-tallet grunna tekniske avgrensingar. Då var patenttida på 20 år ute.

7. Holkortmaskinen

Kva: Ein elektromekanisk sorteringsmaskin for holkort.

Når: 1919

Kven: Fredrik Rosing Bull (1882 - 1925)

Følgjer: Holkorta vart først tekne i bruk for å halda orden på data innan bank og forsikring. Bull sine holkortmaskinar fekk stor utbreiing i Noreg og Danmark på 1920-talet, men patenten vart etter kvart seld til franske interesser. I 1931 vart det franske selskapet Bull skipa. Sidan gjekk patentrettane over til amerikanske Honeywell der holkortsorteringa utvikla seg til meir avansert databehandling. Namnet til nordmannen lever vidare i det verdsomfamnande konsernet Honeywell Bull.

8. "Den store bindersen"

Kva: En festeinnretning som gjorde det mogleg å binda jernbaneskinnene til svillene på ein smartare måte.

Når: 1957

Kven: Per Pande Rolfsen

Følgjer: "Den store norske bindersen" er no standard i over 80 land. Dessverre forstod ikkje norsk industri dei framtidsutsiktene som låg i denne festebindersen og patentrettane hamna såleis i England. Der hausta oppfinnaren ei langt større ære, og namnet hans lever vidare gjennom firmanamnet "Pandrol International Ltd." Selskapet har nå milliardomsetning med fabrikkar i 12 land.

9. Jiffy-potta

Kva: Ei organisk blomsterpotte basert på torv og fiber

Når: 1950-åra

Kven: Leif Fr. Koxvold og Odd Melvold

Følgjer: Denne plantepotta som hindra røttene i å tørka ut men som dei samstundes kunne veksa gjennom, vart ein suksess over heile verda. Når produksjonen var på det høgaste, gjekk 95% til eksport. Koxwold og Melvold konstruerte maskinen for framstilling av pottene sjølve.

10. Nøkkelkortet

Kva: Ein innbrotsssikker nøkkel i form av eit holkort i plast.

Når: 1977

Kven: Tor Sørnes (1925 - )

Følgjer: Holkortsystemet gav rom for 4,5 millionar nøkkelkombinasjoner, noko som gjorde systemet innbrotssikkert. Produktet gjorde mosseverksemda TrioVing, som gav økonomisk støtte til patenten, til den leiande produsenten av holkortnøklar i verda (seinare vart «holkortavdelinga» skilt ut som eiga verksemd under namnet VingCard). Holkortnøklane er nå i bruk i over 100 land.

Kjelder:
Svein A. Knudsen: Norske oppfinnelser. Kreativitet og nyskaping. Oslo 1996
Wikipedias artikkel om bindersen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar