søndag 15. august 2010

25 norske kvinne-"førster"

Då norske kvinner på slutten av 1800-talet byrja å markera seg i dei profesjonane som tidlegare berre hadde vore mennene til del, skjedde nok ikkje dette utan ein del oppstuss og løfta augnebryn. Såpass stor oppsikt vakte desse pionerkvinnene at dei er blitt hugsa for ettertida. Her kjem derfor ei liste over når ein del kjende profesjonar og samfunnsroller for første gong vart tekne hand om av ei norsk kvinne.

Noregs første kvinnelege:

1. Jurist
Maren Cathrine Dahl var den første norske kvinna som fullførte juristutdanning (1890), men hp fekk aldri nokon juridisk stilling. Elise Sem (1870-1950), vart derimot den første kvinnelege sakføraren i Europa (Kristiania 1904), og i 1912 vart ho den første kvinnelege høgsterettsadvokaten.

2. Flygar
Dagny Berger (1903-50) vart den første norske kvinna til å ta flysertifikat (1927). Sertifikatet fekk ho teke ved de Havilands flyskule i Middlesex. England. Første kvinnelege trafikkflygar var Turi Widerøe (f. 1937). Ho fekk utvida flysertifikatet i 1969, og kunne med dette gjera teneste som andreflygar.

3. Lege
Helga Marie Mathilde Sofie Spångberg, gift Holth (1865-1942) vart den første med medisinsk embetseksamen (1893). Ho opna medisinsk praksis i Kristiania året etter.

4. Tannlege
Petra Lie (1848-1907) var ferdig utdanna tannlege i 1872. Ho var på mange måtar en pioner. Det var m.a. ho som hadde med seg den første fotdrivne tannlegeboren til Noreg.

5. Stortingsrepresentant
Ved valet i 1909 hadde kvinnene for første gong avgrensa røysterett og kunne stilla til val. Anna Rogstad (1854-1938) vart da vald som den første kvinnelege vararepresentanten. Ho representerte Høgre (og Frisinnede Venstre) frå Gamle Aker krins i Kristiania. 17. mars 1911 møtte ho for første gong som vararepresentant for Jens Bratlie, og då han vart statsminister i februar 1912, møtte Anna Rogstad for resten av perioden (1912-13). I 1913 fekk kvinnene ålmenn røysterett, men den første folkevalgte stortingsrepresentanten fekk me ikkje før i 1921. Det vart Karen Platou (Høgre), som vart vald til stortingsrepresentant for Kristiania.
(Kjelde: www.stortinget.no/om_stortinget/rogstad.html)

6. Statsråd
Kirsten Hansteen (1903-74) sat som konsultativt statsråd i Gerhardsen si samlingsregjering juni-november 1945 som representant for Norges Kommunistiske Parti. Ho fekk likevel aldri leia noko eige departement. Det gjorde derimot etterfølgjaren hennar, Aaslaug Aasland frå Stavanger. Ho vart utnemnd til sosialminister i 1948.

7. Professor
Kristine Bonnevie (1872-1948) vart professor i zoologi i Kristiania i 1912, ei stilling ho hadde til ho døydde.

8. Dommar
Sofie Conradine Schjøtt vart utnemnd til „midlertidig ekstraordinær assessor“ i Kristiania byrett, og i 1926 fekk ho fast stilling som assessor. Assessor er det same som dommar.

9. Første kvinne som tok artium
Ida Cecilie Thoresen Krog (1858-1911) vart den første som tok artium etter at kvinner fekk høve til dette i 1882. Etterpå immatrikulerte ho seg og vart med dette også Noregs første kvinnelege student.

10. Avisredaktør
Karen Sundt (1841-1924), norsk forfattar og jornalist, vart først tilsett i eit vikariat i Skien-avisa Varden på midten av 1880-tallet og vart etter dette redaksjonssekretær i Østlandsposten i 1886. Elles vert Nanna With rekna som Noregs første avisredaktør. Ho var redaktør for Vesteraalens Avis frå 1905. Marcus Thranes si kone, Josefine, var dessutan redaktør for thranittarrørsla sitt blad "Arbeiderforeningernes Blad" 1854-55. Ho vart såleies den første norske kvinnelege redaktøren i det heile.

11. Ordfører
Aasa Helgesen f. Røynedal (1877-1968) var ordførar i Utsira kommune 1926-28. Hun avløyste då mannen sin, Sivert Helgesen. Ved neste kommunestyrevalg vart det berre vald inn menn i kommunestyret, såleis overtok mannen hennar ordførerklubba i Utsira att
.
12. Veterinær
Louise Iversen (f. Østlyngen) starta på Norsk Veterinærhøyskole i 1939 og var ferdig utdanna 1945.

13. Regissør
Edith Carlmar (1911-2003) vart Noregs første kvinnelege regissør og laga heile ti spelefilmar frå 1949 til 1959.

14. Første gate kalla opp etter ei kvinne
Abel Margrethe Meyers gate i Namsos skal vera den første gata i landet som vart kalla opp etter ei kvinne. Gata fekk først namn av grunnleggjaren av Namsos by, Jørgen Johan Havig, i 1845. Den gongen heitte ho Meyers gate, eit navn ho hadde fram til 1925, då namnet vart til Abel Meyers gate. Abel Margrethe Meyer (1706 – 1787) åtte garder over heile Namdalen og dreiv fleire næringsverksemder. Ho var den rikaste personen som nokon gong har levd i Namdalen. Ho overlevde to ektemenn men døydde barnlaus. For å få tydelegare fram at Abel Meyer var ei kvinne, vedtok Namsos kommune i 2005 å endra gatenamnet til Abel Margrethe Meyers gate. (Kilde: Namsos kommune).

15. Rektor
Elise Hambro (1881-1966) vart i 1926 rektor ved U. Pihls pikeskole i Bergen.

16. Doktorgrad
Agnes Mathilde Wergeland tok doktorgraden i historie i Zürich i 1890. Hun utvandra til USA 1905. Den første som tok doktograden her i Noreg, var språkforskaren Clara Holst, som forsvarte doktoravhandlinga si den 10. desember 1903 (Kjelde: Ernst Håkon Jahr: Clara Holst – kvinnelig pionér i akademika i Norge).

17. Prest
Agnes Nilsen (1907-96) vart ordinert til metodistprest i 1954. Dermed vart ho den første kvinnelege presten i Noreg. Ingrid Bjerkås (1901-80) vart den første kvinnelege presten i Den norske Kyrkja. Ho vart ordinert i 1961, og fekk den første stillinga si som sokneprest i Berg og Torsken prestegjeld.

18. Dykkar
Ingrid Nilsen (f. 1934) frå Kristiansand var den første norske kvinna som tok dykkersertifikat (1958).

19. Arkitekt
Georgine (Lilla) Hansen (1862-1972) var den første norske kvinna med arkitektutdanning. Ho dreiv eigen praksis i Oslo frå 1912 og var m.a. med å teikna revmatismesjukehuset.

20. Teolog
Første norske kvinne med utdanning i teologi var Valborg Lerche (1873-1971). Ho vart Cand. theol. i 1899 og var frå 1901 tilsett i Christiania Indremisjon.

21. Partileiar
Berit Ås (f. 1928), var leiar for Demokratiske Sosialister (AIK) 1973-76.

22. Fylkesmann
Ebba Lodden (1913-97) var utnemnd til fylkesmann i Aust-Agder 1974-83.

23. Politikvinne
Mathilde Henriksen vart landets første politikvinne då ho i 1910, trass i politisjefen sitt ønskje, vart tilsett ved politikammeret i Kristiansand.

24. Skipsreiar
Landets to første kvinnelege skipsreiarar var Hanna Brummenæs og Bertha Torgersen i Haugesund. Dei starta med manufakturhandel, men etter at dei kjøpte eit skip i 1909 bygde dei med tida opp eit eige reiarlag med fleire større skip. Dette var i mange år vardas største reiarlag som var ått og drive av kvinner (Kjelde: Grete Eilertsen: En undersøkelse av rederstandens engasjement i Haugesund ca. 1870-1940. Hovedoppgave i historie. Universitetet i Bergen 2000)
25. Forfattar
Dorothe Engelbretsdotter (1634-1716)frå Bergen var samtidig med Petter Dass, men opplevde i motsetnad til han å få sjå si eiga dikting på prent. Ho fekk også kongeleg privilegium (= coppyright) på hovudverket sitt, Siælens Sang-Offer, og i 1684 fekk ho skattefritak på livstid. På denne måten vart ho landets første profesjonelle diktar med diktarløn, og vel også den første norske kvinnelege yrkesforfattar i det heile.

1 kommentar:

  1. Georgine Hansen ble født i 1872 og døde i 1962. Hun ble altså 90 år gammel, ikke 110.

    SvarSlett