lørdag 14. august 2010

25 mineral oppkalla etter norske lokalitetar

Mange norske stadnamn har blitt knytta til vitskapen gjennom geologien. Opp gjennom tidene har fleire nye mineral blitt oppdaga på norske lokalitetar, der ein del er blitt kalla opp etter den staden kor desse minerala opphavleg vart funne. I tillegg er det ei heil rekkje bergartar som har namn etter norske stader. Men det finst ikkje noko fast regelverk for namn på bergartar. Derfor vrimlar det her med namn der mange er gått av bruk og der den same bergarten kan finnast under fleire ulike namn. Såleis vert det nærast uråd å laga ei tilsvarande liste over bergartar.

I denne oversikta er det berre åtte namn som framleis er godkjende. Dei andre er av ulike grunnar ikkje lenger godtekne som gjeldande namn, og eg har derfor i det følgjande prøvd å opplysa om årsakane til dette så langt det let seg gjera.


1. Armenitt
Publisert: 1939 (Neumann)
Oppkalla etter: Armen sølvgruve, Kongsberg

2. Dypingitt
Publisert: 1970 (Raade)
Oppkalla etter: Dypingdal, Snare, Buskerud

3. Høgtuvaitt
Publisert: 1994 (Grauch et al.)
Oppkalla etter: Høgtuva nær Mo i Rana

4. Lisetitt
Publisert: 1986 (Smith et al.)
Oppkalla etter: Liset, Selje

5. Låvenitt
Publisert: 1884 (Brøgger)
Oppkalla etter: Øya Låven i Langesundsfjorden, Larvik

6. Nybøitt
Publisert: 1981 (Ungaretti et al.)
Oppkalla etter: Nybø, Nordfjord

7. Skutteruditt
Publisert: 1845 (Haidinger)
Oppkalla etter: Skutterud, Modum

8. Tvedalitt
Publisert: 1992 (Larsen et al.)
Oppkalla etter: Tvedalen, Larvik

Ikkje godkjende:

9. Alvitt
Publisert: 1855 (Forbes and Dahll)
Oppkalla etter: Alve, Tromøya, Arendal
Kommentar: Også publisert under Høgtveititt (s.d.). Seinare vart det oppdaga at det eigentleg var tale om mineralet zircon i metamikt tilstand. Eit mineral i metamikt tilstand har mista den krystallstrukturen det eigentleg skal ha. Ofte er det radioaktive atom inne i mineralet som får den opphavlege strukturen til å klappa i hop.

10. Ånnerøditt
Publisert: 1881 (Brøgger)
Oppkalla etter: Ånnerud, Moss
Kommentar: Brøgger fann seinare ut at det her var tale om ei samanvoksing av minerala samarskitt og columbitt.

11. Arendalitt
Publisert: 1800 (D. L. G. Karsten)
Oppkalla etter: Arendal
Kommentar: Det same som mineralet epidot.

12. Bamlitt
Publisert: 1842 (Esmark)
Oppkalla etter: Brekke i Bamble, Telemark
Kommentar: Det same som mineralet sillimanitt.

13. Barkevikitt
Publisert: 1887 (Brøgger)
Oppkalla etter: Barkevik i Langesundsfjord, Larvik
Kommentar: Det same som mineralet ferrohornblende.

14. Brevikitt
Publisert: 1835 (Berzelius)
Oppkalla etter: Brevik i Langesundsfjord, Larvik
Kommentar: Det same som mineralet natrolitt.

15. Falkenstenitt
Publisert: 1945 (Barth)
Oppkalla etter: Falkensten, Horten
Kommentar: Idag ikkje rekna som eit eige mineral, men er ei blanding av fleire ulike mineral.

16. Gjellebækitt
Publisert: 1849 (Nordenskiöld)
Oppkalla etter: Gjellebekk, Lier, buskerud
Kommentar: Det same som mineralet wollastonitt.

17. Høgtveititt
Publisert: ca. 1910 (Eger)
Oppkalla etter: Høgetveit, Evje, Aust-Agder
Kommentar: Også publisert som alvitt (s.d.). Eigentleg mineralet zircon i metamikt tilstand.

18. Kongsbergitt
Publisert: 1872 (Pisani)
Oppkalla etter: Sølvgruvene i Kongsberg
Kommentar: Ein variant av amalgam.

19. Modumitt (I)
Publisert: 1849 (Nicol)
Oppkalla etter: Modum, Buskerud
Kommentar: Det same som skutteruditt (s.d.).

20. Modumitt (II)
Publisert: 1875 (Weisbach)
Oppkalla etter: Modum, Buskerud
Kommentar: Det same som natrojarositt.

21. Mossitt
Publisert: 1897 (Brøgger)
Oppkalla etter: Moss, Østfold
Kommentar: Idag rekna for å vera ei blanding av to ulike mineral.

22. Risøritt
Publisert: 1908 (Hauser)
Oppkalla etter: Risør, Aust-Agder
Kommentar: Ein variant av mineralet fergusonitt.

23. Sætersbergitt
Publisert: 1853 (Kenngott)
Oppkalla etter: Setersberget, Fossum, nær Modum
Kommentar: Det same som löllingitt.

24. Sigtesitt
Publisert: 1890 (Rammelsberg)
Oppkalla etter: Siktesøy (Sigtesø) i Langesundsfjord, Larvik
Kommentar: Opprinneleg kalla Sigteritt, sidan namnet på øya vart misoppfatta som Sigterø. Ei blanding av minerala albitt og nefelin.

25. Tellemarkitt
Publisert: 1875 (Weisbach)
Oppkalla etter: Telemark (Sauland)
Kommentar: Det same som mineralet grossular.

(Kjelde: Raade, G. 1996: Minerals originally described from Norway: including notes on type material. Skrifter, Norsk Bergverksmuseum nr. 11, 107 pp)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar